Norske
Sorah An-Nazi'at ( Those who Pull Out ) - Verses Number 46
وَالنَّازِعَاتِ غَرْقًا 
( 1 )  
Ved dem som trekker ut og spenner!
وَالنَّاشِطَاتِ نَشْطًا 
( 2 )  
Ved dem som går ivrig frem!
وَالسَّابِحَاتِ سَبْحًا 
( 3 )  
Ved dem som siger frem,
فَالسَّابِقَاتِ سَبْقًا 
( 4 )  
og så tar ledelsen
فَالْمُدَبِّرَاتِ أَمْرًا 
( 5 )  
og tar seg av saken!
يَوْمَ تَرْجُفُ الرَّاجِفَةُ 
( 6 )  
Den dag når rystelsen ryster,
تَتْبَعُهَا الرَّادِفَةُ 
( 7 )  
og følges av rystelse,
قُلُوبٌ يَوْمَئِذٍ وَاجِفَةٌ 
( 8 )  
på denne dag vil hjertene banke
أَبْصَارُهَا خَاشِعَةٌ 
( 9 )  
og blikkene slås ned.
يَقُولُونَ أَإِنَّا لَمَرْدُودُونَ فِي الْحَافِرَةِ 
( 10 )  
De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var?
أَإِذَا كُنَّا عِظَامًا نَّخِرَةً 
( 11 )  
Når vi er morkne ben?»
قَالُوا تِلْكَ إِذًا كَرَّةٌ خَاسِرَةٌ 
( 12 )  
Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
فَإِنَّمَا هِيَ زَجْرَةٌ وَاحِدَةٌ 
( 13 )  
Men det lyder et eneste skrall,
فَإِذَا هُم بِالسَّاهِرَةِ 
( 14 )  
og så er de lys våkne.
هَلْ أَتَاكَ حَدِيثُ مُوسَىٰ 
( 15 )  
Historien om Moses har vel nådd deg?
إِذْ نَادَاهُ رَبُّهُ بِالْوَادِ الْمُقَدَّسِ طُوًى 
( 16 )  
Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa:
اذْهَبْ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ إِنَّهُ طَغَىٰ 
( 17 )  
«Gå til Farao! Han er oppsetsig!
فَقُلْ هَل لَّكَ إِلَىٰ أَن تَزَكَّىٰ 
( 18 )  
Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg,
وَأَهْدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخْشَىٰ 
( 19 )  
og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
فَأَرَاهُ الْآيَةَ الْكُبْرَىٰ 
( 20 )  
Så viste Han ham det største jærtegnet,
فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ 
( 21 )  
men han forkastet og var ulydig.
ثُمَّ أَدْبَرَ يَسْعَىٰ 
( 22 )  
Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt,
فَحَشَرَ فَنَادَىٰ 
( 23 )  
sammenkalte folk
فَقَالَ أَنَا رَبُّكُمُ الْأَعْلَىٰ 
( 24 )  
og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
فَأَخَذَهُ اللَّهُ نَكَالَ الْآخِرَةِ وَالْأُولَىٰ 
( 25 )  
Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبْرَةً لِّمَن يَخْشَىٰ 
( 26 )  
I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt!
أَأَنتُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَمِ السَّمَاءُ ۚ بَنَاهَا 
( 27 )  
Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget?
رَفَعَ سَمْكَهَا فَسَوَّاهَا 
( 28 )  
Han hevet opp dens tak og gav den form,
وَأَغْطَشَ لَيْلَهَا وَأَخْرَجَ ضُحَاهَا 
( 29 )  
lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem.
وَالْأَرْضَ بَعْدَ ذَٰلِكَ دَحَاهَا 
( 30 )  
Så bredte Han jorden ut
أَخْرَجَ مِنْهَا مَاءَهَا وَمَرْعَاهَا 
( 31 )  
og brakte frem av den vann og grønne enger,
وَالْجِبَالَ أَرْسَاهَا 
( 32 )  
og Han gav fjellene fast feste,
مَتَاعًا لَّكُمْ وَلِأَنْعَامِكُمْ 
( 33 )  
til glede for dere og deres hjorder.
فَإِذَا جَاءَتِ الطَّامَّةُ الْكُبْرَىٰ 
( 34 )  
Når så den store katastrofe inntreffer,
يَوْمَ يَتَذَكَّرُ الْإِنسَانُ مَا سَعَىٰ 
( 35 )  
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,
وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ 
( 36 )  
og helvete bringes frem for alle som ser,
فَأَمَّا مَن طَغَىٰ 
( 37 )  
da skal den som var oppsetsig
وَآثَرَ الْحَيَاةَ الدُّنْيَا 
( 38 )  
og foretrakk jordelivet,
فَإِنَّ الْجَحِيمَ هِيَ الْمَأْوَىٰ 
( 39 )  
få helvete til herberge.
وَأَمَّا مَنْ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِ وَنَهَى النَّفْسَ عَنِ الْهَوَىٰ 
( 40 )  
Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster,
فَإِنَّ الْجَنَّةَ هِيَ الْمَأْوَىٰ 
( 41 )  
– se, paradisets have er herberget.
يَسْأَلُونَكَ عَنِ السَّاعَةِ أَيَّانَ مُرْسَاهَا 
( 42 )  
De spør deg om timen, om når den kommer.
فِيمَ أَنتَ مِن ذِكْرَاهَا 
( 43 )  
Hva kan vel du si om dette?
إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَاهَا 
( 44 )  
Dens endelige tid beror hos Herren.
إِنَّمَا أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخْشَاهَا 
( 45 )  
Du er bare en advarer for dem som frykter den.
كَأَنَّهُمْ يَوْمَ يَرَوْنَهَا لَمْ يَلْبَثُوا إِلَّا عَشِيَّةً أَوْ ضُحَاهَا 
( 46 )  
Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.